Ja en må si at det har blitt tematisert en god del ganger, ... denne deltagelsen på denne ekstreme triatlon-konkurransen. Det er ganske spesielt, denne praten. Denne praten om Norseman. Jeg forteller, venner spør, men også i det daglige er det overraskende, hvor ofte en blir konfrontert med temaet.
Som de fleste vet jobber jeg på Löplabbet Strømmen, som er drømmen (...haha...), men ved å jobbe der får man en ofte god kontakt med kunder eller interesserte løpere. En har kunder som kommer jevnlig inn kun for å hilse på, som har løpt maraton, ultraløp eller deltatt i f.eks. Oslos Bratteste. De beretter om deres opplevelser og hvor takknemlig de ofte er for råd eller et par gode sko. Vi mennesker er jo slik at vi liker å skryte over "ekstreme" ting som vi setter oss ut for. For noen er det å løpe Oslos Bratteste, for noen er det New York Maraton, og for andre er det Western State Endurance Run i USA (klikk deg inn, det er syke greier: http://www.wser.org/). Tenk hvor gærne vi har blitt, at nærmest alle "ekstreme" løp, triatlon, sykkelritt osv har fått lotteri-systemet. Til og med Berlin maraton er basert på lotteri nå. Jeg liker å prate om slike løp. Jeg elsker å høre fra folk og deres glede over å ha nådd målet de satt seg. Det kan vel lett sammenlignes med jobben min innen Orientering. Gud hvor deilig er den følelsen av en god klem av en utøver som har lykkes. Men jeg kan innrømme at jeg setter muligens enda mer pris på de utøverne som kommer til meg for å få en klem for det har gått dårlig eller trenger noen å snakke med. Det er sjarmen i å være trener. Men uten mål enten i utdanning, idrett eller jobben, vil vi kun leve i et vakuum. Det er viktig å oppleve nederlag og seiere og har noe å streve etter.
De siste ukene har jeg møtt flere personer både på Løplabbet og andre steder som hadde søkt seg til Norseman, men kom ikke med. Så står jeg der. Noen av dem hadde søkt for tredje/fjerde gang. Jeg har søkt kun en gang og kom med på direkten. De var misunnelige, men de var glade på mine veier. Jeg skal ærlig innrømme at det trigger meg. Kanskje det er disse møtene som gir meg litt ekstra driv i treningshverdagen.
Ja denne "Norseman-praten" er noe spesielt.
Som de fleste vet jobber jeg på Löplabbet Strømmen, som er drømmen (...haha...), men ved å jobbe der får man en ofte god kontakt med kunder eller interesserte løpere. En har kunder som kommer jevnlig inn kun for å hilse på, som har løpt maraton, ultraløp eller deltatt i f.eks. Oslos Bratteste. De beretter om deres opplevelser og hvor takknemlig de ofte er for råd eller et par gode sko. Vi mennesker er jo slik at vi liker å skryte over "ekstreme" ting som vi setter oss ut for. For noen er det å løpe Oslos Bratteste, for noen er det New York Maraton, og for andre er det Western State Endurance Run i USA (klikk deg inn, det er syke greier: http://www.wser.org/). Tenk hvor gærne vi har blitt, at nærmest alle "ekstreme" løp, triatlon, sykkelritt osv har fått lotteri-systemet. Til og med Berlin maraton er basert på lotteri nå. Jeg liker å prate om slike løp. Jeg elsker å høre fra folk og deres glede over å ha nådd målet de satt seg. Det kan vel lett sammenlignes med jobben min innen Orientering. Gud hvor deilig er den følelsen av en god klem av en utøver som har lykkes. Men jeg kan innrømme at jeg setter muligens enda mer pris på de utøverne som kommer til meg for å få en klem for det har gått dårlig eller trenger noen å snakke med. Det er sjarmen i å være trener. Men uten mål enten i utdanning, idrett eller jobben, vil vi kun leve i et vakuum. Det er viktig å oppleve nederlag og seiere og har noe å streve etter.
De siste ukene har jeg møtt flere personer både på Løplabbet og andre steder som hadde søkt seg til Norseman, men kom ikke med. Så står jeg der. Noen av dem hadde søkt for tredje/fjerde gang. Jeg har søkt kun en gang og kom med på direkten. De var misunnelige, men de var glade på mine veier. Jeg skal ærlig innrømme at det trigger meg. Kanskje det er disse møtene som gir meg litt ekstra driv i treningshverdagen.
Ja denne "Norseman-praten" er noe spesielt.
No comments:
Post a Comment